Pressebilder



Messe for dårlig vær

Premiere 5 juni 1998 i Stamsund,
omarbeidet i Spania våren 1999,
omarbeidet i Stamsund våren 2000
Forestillingen er spilt i Norge, Sverige, Tyskland, Portugal, Spania, Romania, Kroatia, Polen og Serbia og Montenegro.
Tildelt prisen "Pioneer in New Ways of Expression. Theatrical Sky - The Wind" under PUF International Theatre Festival i Pula, Kroatia, juli 2003

I Messe for Dårlig Vær viser vi hovedlinjene i Teater NORs arbeid frem til 1998. Mye av Teater NORs sjel ligger inbakt i her.

Forestillingen er forankret i livet langs kysten og tar utgangspunkt i
myter, sagn og dagligliv i nordnorsk tradisjonen. Vi som bor i Lofoten, opplever en kultur i sterk forandring; en kraftig brytning mellom tradisjon og modernitet. Det som er og har vært, er i ferd med å smuldre opp og forsvinne for å åpne plass til noe nytt. Noe skal dø, og noe skal fødes. Dette er en smertefull og vanskelig prosess, fordi vi ikke helt vet hva dette nye er, og hvilke konsekvenser og muligheter som ligger foran oss..

Forestillingen er løselig strukturert rundt den kristne høymessen, og man kan kjenne igjen de forskjellige elementene fra denne i nesten samme rekkefølge som i kirken. Høymessen gir forestillingen en rituell klangbunn, som gjenspeiles i hvert bilde og legger et dramaturgisk grunnlag til å bygge videre på.

Messe for Dårlig Vær utforsker styrken og kreativiteten i dødens øyeblikk og
gjenfødelsen av poesien og kjærligheten når alt håp er ute. Vi dveler ved dødsøyeblikket, overgangen og oppstandelsen. Ved å reise gjennom disse forskjellige stadier og energifelt, håper vi i korte glimt å blottlegge noe av den poetiske magien i menneskets tiværelse, sensualiteten i den skapende kreative kraft.

I midnattstimen åpner ruinen seg, og ut av denne stiger våre forfedre. Av ruinen bygger de et mytisk rom, et monument over livet langs kysten. De skaper et alter for havet, og for menneskene som arbeider og lever ved havet. I dette rommet deler de sine sanger, musikk og sine innerste tanker og følelser med oss. De viser oss bruddstykker av sine liv, og tar oss med inn i hverdagens arbeid og høytidens fest. De forteller sine historier om livet på havet, forliset, og den kalde våte grav.

Scenografien er plukket rett ut av den lokale fiskeindustrien. Krana er bygget av råvedstenger som har båret tørrfisk i årevis, vanntønnene er gamle leverkar fra J.M.Johansens fiskemelfabrikk, og kirkeorgelene kommer fra kirkene i Valberg og Buksnes.

Drivtømmeret kommer fra Sibir i Russland; det har blitt hugget inne i landet og fløtet ut på elvene. Av en eller annen grunn har de store stokkene unngått sagbrukene og drevet langs kysten i årevis for å bli kastet opp på land i Lofoten, under vinterstormene. Vi kjøpte dem av en bonde på Undstad som hadde tenkt å bruke dem til å bygge en sjå. Nå reiser de buss rundt i verden sammen med Teater NOR.

Å leve i Lofoten er som å leve i en myte, en drøm, en visjon der tiden er et åpent rom man kan bevege seg rundt i. Messe for Dårlig Vær er bilder av oss som lever her, rytmiske raskt flimrende bilder som viser noe som har vært, er, og som skal komme.


Prosjektdeltakere:

Tekst og regi: Thorbjørn Gabrielsen
Musikk: Andreas Eilertsen
Lys og Scenografi: Geir-Ove Andersen og James R. More
Kostymer: Sissel Helgesen
Skuespillere/Musikere: Andreas Eilertsen, Sissel Helgesen, Øysten R. Sanne, Ragnhild Gjems, Elin Lindberg, Geir-Ove Andersen