Pressebilder



Biomechanics

Premiere i Stamsund i juni i 2001
Spilt i Norge, Østerrike og Italia
Vidreutvilklet våren 2002 i Carloforte på Sardinia og Stamsund.

Stamsund har vært og er fremdeles Lofotens mest betydelige fiskeindustristed. I begynnelsen av forrige århundre ble det bygget store fabrikkbygninger for mottak og foredling av fisk. Deler av disse fabrikkområdene er i dag forlatt, men står fremdeles fulle av maskiner og utstyr fra hele denne epoken. Tunge maskiner, transportbånd og stålkonstruksjoner står der de ble forlatt eller ligger å ruster ute i naturen.
Med utgangspunkt i dette spesielle fenomenet i vårt eget nærmiljø har vi studert kunsthistorien fra begynnelsen av vårt århundre og stoppet spesielt opp ved futurismen i Europa mellom 1909 og 1920 og konstruktivismen i Sovjet slik den kom til utrykk gjennom bl.a Mejerholds oppsetninger på 20-tallet. Likheten mellom Popovas konstruksjoner til Jorden revner og Den fantastiske hanrei, fra henholdsvis 1922 og 1923 samt Stepanovas scenografi til Tarlekins Død fra 1922, og stålkonstruksjonene som står igjen etter de forskjellige industriepokene her i Stamsund er slående.
De sovjetiske kunstnerenes konstruksjoner representerer håpet for fremtiden og troen på industriell vekst og velstand gjennom teknikk og maskiner, mens konstruksjonene som står igjen i Stamsund representerer noe som har utspilt sin rolle, noe som er fortid. Ideen er utprøvd, gjennomført og glemt. De symboliserer noe som er over og forlatt.
At konstruksjonen som på 20-tallet symboliserte fremtidshåp, i dag i hovedsak utrykker desillusjon, åpner et rom der både mennesket og maskineriet og dialektikken mellom disse blir størrelser som i vårt perspektiv er interessante å arbeide med. I dette spenningsfeltet utviklet vi forestillingen Biomechanics.
Biomechanics omhandler menneskenes kjærlighet til maskiner og troen på at disse gjør vårt opphold på jorda bedre, mer fruktbart og lykkligere. Vi ønsker på en poetisk måte å la optimismen og fremtidshåpet i de futuristiske og kostruktivistiske scenemaskinene møte de forvridde etterlatte stålkonstruksjonene fra tungindustriens fall hundre år senere. Det er det samme maskineriet, men representerer i dag helt andre symbolverdier og kvaliteter. Dette kan vi bare gjøre gjennom menneskets møte med prosessen. Jernkonstruksjonene er de samme, det er vår tolkning som har forandret seg. Vi dveler ved kraften som driver oss mennesker videre. Den konstante fasinasjonen for større fart, bedre kontroll, høyere kvalitet, ny forståelse og kvantifiserbare resultater.

I år 2000 handler det ikke om tannhjul og reimer, det handler om genteknologi og mikrochips og virtuell reallity. Fasinasjonen over at transportbåndet går raskere og at prosessoren i PC–en får større kapasitet, eller at vi kan produsere menneskeører på ryggen av mus, er klart beslektet. Det er dette Biomechanics handler om, gleden, entusiasmen, selve drivkraften. Poesien i den naive lengselen etter å komme videre…

Som våre kollegaer fra 1920-tallet bygger vi store scenemaskiner av jern og stål på scenen. Materialet til denne har vi hentet fra autentiske maskiner fra den lokale fiskeindustrien. Selvsagt er vi like stolt av våre maskiner og alt de kan gjøre, som våre kollegaer var, nesten hundre år tidligere. Vi kaster oss ut i konstruksjons og produksjonsprosessene på søken etter åndfullheten og fruktbarheten i teknologiske løsninger, med håp om å oppleve det kreative energikikket og bli påminnet vårt nære slektskap med gudene.