Konsept: Teater NOR
Tekst og regi: Thorbjørn Gabrielsen
Dramaturgi: Sissel Helgesen
Lyd og bilde: Teater NOR
Skuespillere: Øystein Sanne, Thorbjørn Gabrielsen
Visuell konsulent: Camilla Skadberg

Forestillingen er støttet av Norsk kulturråd, Vestvågøy kommune, Nordland fylkeskommune og Spenn



Pressebilder



BI-Lyd

Det er noe gudommelig og eventyraktig over bienes måte å leve på. Deres organisering, design, seksualitet og kommunikasjonsevne, har inspirert oss mennesker i mange forskjellige sammenhenger opp igjennom tidene.

«Bi-lyd» er en fragmentarisk dokumentasjon av vår oppdagelsesreise, en roadtrip inn i bienes verden, der vi søker nærhet til disse dyrene. Vi har søkt oss frem på nettet, lest bøker og ikke minst oppsøkt biene på enger, i busker og kratt og ved hule trestammer.

I forestillingen viser vi et utvalg av våre dagboksnotater, fra prosesser der vi prøver å lære bienes betingelser i vårt moderne samfunn, forstå deres praktiske og symbolske betydning i menneskekulturene, og utprøver hvordan disse erfaringene egner seg som inspirasjon for kunstneriske uttrykk. Vi vil danse bienes dans, synge bienes sanger, vise hvordan humlene har inspirert helikopterteknologien og fortelle historien om hvordan de afrikanske biene erobret hele Amerika etter andre verdenskrig,

Vårt utgangspunkt for dette arbeidet, er at biene er i en kritisk situasjon. Antallet har de siste årene gått drastisk ned, uten at ekspertene kan bli enige om hvorfor. Gjennom sin innsamling av nektar, bestøver de samtidig blomster, trær og grønnsaker, noe som igjen frembringer en tredjedel av menneskenes matvareproduksjon. Og siden dyrene menneskene spiser også livnærer seg av naturen, vil det ikke gå så bra med dem heller. I deler av Kina bestøves nå hver epleblomst for hånd av mennesker med små koster, i USA kjøres bikubene rundt på trailere for å bestøve mandelplantasjene.

Fortellingen om biene har altså en mørk undertone, den skriver seg inn i den kjente elendighetsbeskrivelsen og den dagligdagse dommedagsprofetien om en natur i krise, som vi kan lese om i aviser og se på TV. Vi styrer unna den tunge økoretorikken, siden denne allerede predikes av folk med både større innsikt og sterkere stemmer enn oss.

Scenerommet er et intimt studio, der vi kan løfte skjermene på mobiltelefonene våre opp på veggene og google oss frem til interessante artikler i felleskap. Vi kan spille av bienes lyd, hente frem filmer av flygende humler i super-slow motion, tegne heksagoner, røyke vannpipe, drikke vin og spise honning.