Pressebilder



Walking the dog

Forestillingen ble utviklet og improvisert frem av Sissel Helgesen som er eneste skuespiller på scenen. Walking the Dog er en poetisk forestilling, motivert av den akutte situasjon i Europa våren 1999, da NATO med lille Norge på slep, bombet Serbia. I det daglige nyhetsbildet så vi mennesker i alle aldre som var kommet bort fra sine kjære, fra sitt hjemsted og sitt land. Mennesker med lite bagasje, tilfeldig kledd, stuet sammen på fremmede steder. I dag kommer de samme tv-bildene fra Afganistan.

Flyktningene i Norge har i den senere tid ikke blitt spesielt godt mottatt. Behandlingstiden for deres asylsøknader tar ofte flere år, og i mellomtiden venter flyktningene i leire. Leirene er ofte nedlagte hoteller eller campingplasser og ofte ligger de langt utenfor sivilisasjonen. De som driver disse asylmottakene får økonomisk tilskudd pr. person, så det er lønnsomt å stue sammen så mange så mulig på små flater. Vi besøkte over 50 slike leire over hele landet med Walking The Dog, og forholdene var mange steder så dårlige at det var pinlig å se. Nordmenn lever i den vilfarelsen av at disse kalde karrige bergknausene langt mot nord er et paradis, og at dersom vi ikke er svært restriktive vil vi bli oversvømmet av utlendinger som ønsker å dele paradiset med oss. Dette må være en pussig holdning å møte for folk som har vokst opp i mer siviliserte strøk, og av forskjellige grunner har blitt tvunget til å flykte for livet.

Walking the Dog handler om å være på flukt, og målgruppen når vi lagde forestillingen, var flyktninger fra mer enn hundre nasjoner. For å kunne arbeide med dette temaet intervjuet vi flyktninger fra det lokale flyktningemotaket her på Vestvågøy, som delte sine historier og sanger med oss.

Forestillingen åpner med et bord pyntet til fest som står alene på scenen. Plutselig begynner det å bevege seg, reise seg langsomt opp. Det flykter, og det det pene dekkede bordet oppløser seg i et inferno som flyr gjennom luften, og glass og tallerker og bestikk går i bakken med et brak. Videre forteller hun gjennom visuelle bilder og musikk, sin historie om hvorfor hun måtte forlate sitt land, og hvordan hun ble mottatt i Norge.


Det er altid spennende å spille Walking The Dog på flyktningemotak. Man vet aldri hvem som ser på. Det er altid folk fra en rekke forskjellige kulturer, og publikums tolkninger og diskusjonene etterpå er meget forskjellig fra gang til gang. De eneste som har blitt skikkelig provosert av forestillingen har vært norske. Vi har fått kritikk for bl.a at skuespilleren har for korte skjørt, at det er respektløst å vise så mye naknen hud for bl.a muslimer. Andre har mislikt at vi brukte en håndgranat i forestillingen, og at man ikke kan vise slikt til folk som kommer rett fra en krigssituasjon, og kansje nettopp har mistet sine nærmeste. Samtlige flyktninger vi har diskutert disse problemstillingene med, smiler kun overbærende ovenfor den type omsorg.

Ved hvert flyktningemotak forsøker vi å organisere en kulturkveld rundt forestillingen, slik at folkene som bor der også kan fortelle sine historier, og synge sine sanger. Vi forsøker også å åpne disse arrangementene for nordmenn. Enkelte ganger, de stedene hvor leirene har et aktivt og oppegående personale blir dette svært velykket. Enkelte ganger fortsetter sangen og musikken hele natta, og vi føler oss løftet opp av dette kulturbyttet, mottar gaver som er mye større enn de vi kom med i utgangspunktet.

Gjennom våre turneer rundt på disse mottakene møtte vi mennsker som ble våre venner for livet, og en av dem, ingeniør Bassim Jawad arbeider i dag i Teater NOR, og har laget scenografien til forestillingen Biomecanics.


Litt fra pressen:

"Flukten frå det kjente og ein gong så uskuldige tilveret, til ein usikker, tilfeldig og framand kvardag i eit anna land, vert eine og aleine formidla gjennom skodespelar Sissel Helgesen sin innsats på scene."
Sunnhordalands Avis 11. November 1999

"Så tynt menneskelivet er. Så sårbart. Og samtidig så Mangfoldig. Slike funderinger kunne falle publikum inn mens de så fyrverkeriet Sissel Helgesens mange skikkelser i forestillingen Walking the Dog"
Tvedestransposten 23. November 1999

"Hun gjorde alt veldig klart, og med en fantastisk innlevelse. Stykket hadde mening som hun fikk fram. For noen var det litt vanskelig å forstå alt, men ikke hennes følelser. Forestillingen var ikke komplisert. Hun var fantastisk, hun gjorde oss glad, sier Ceenan Jawad fra Bagdad."
Romsdals Budstikke 2. November 1999


Prosjektdeltakere:
Tekst og regi: Thorbjørn Gabrielsen
Musikk: Andreas Eilertsen
Produsent: Geir-Ove Andersen
Skuespiller: Sissel Helgesen